Sjálfbærnivísir PwC er árlegt yfirlit um hvernig sjálfbærnistarfi 50 af stærstu fyrirtækjum Íslands vindur fram. Að þessu sinni er sérstök áhersla lögð á loftslagsmál. Mat á fyrirtækjunum byggir á opinberum upplýsingum, árs- og sjálfbærniskýrslum, og matið er unnið af PwC.
PwC Sjálfbærnivísir
(F.v.) María Sól Antonsdóttir, Hulda Steingrímsdóttir og Aron Friðrik Georgsson standa að baki greiningunni sem unnin var á grunni hins norska Klimaindeks.
1 af 50 stærstu fyrirtækjum Íslands getur sýnt fram á losunarsamdrátt í samræmi við Parísarsamkomulagið
– Helstu niðurstöður greiningar Sjálfbærnivísisins á losun fyrirtækjanna sýna að af þeim 50 íslensku fyrirtækjum sem metin voru geta 9 sýnt fram á samdrátt í losun frá eigin rekstri og virðiskeðju. Einungis eitt af þessum 9 fyrirtækjum getur sýnt fram á losunarsamdrátt síðustu þrjú ár í samræmi við Parísasamkomulagið.
– Þrátt fyrir að um sé að ræða jákvæða þróun, þá gengur hún of hægt. Sé horft til þess að 50 stærstu fyrirtæki Íslands valda einnig mestri losun, eru því miður of fá sem geta sýnt fram á þann árangur sem þarf til að hægt sé að ná settum markmiðum fyrir 2030, segir Hulda Steingrímsdóttir, leiðtogi sjálfbærnimála hjá PwC.
– Árið 2030 er ekki lengur fjarlæg framtíð og afleiðingar loftslagsbreytinga eru þegar farnar að hafa áhrif. Nú, þegar aðeins rúm 5 ár eru til stefnu til að ná sameiginlegu markmiði Evrópusambandsins um 55% samdrátt í losun gróðurhúsalofttegunda, er ljóst að það vantar heilmikið upp á.
– Virkja þarf yfirvöld, almenning og atvinnulífið til frekari þátttöku í loftslagsaðgerðum til framtíðar, segir Hulda.
Hulda Steingrímsdóttir, leiðtogi sjálfbærnimála, PwC á Íslandi
– Árið 2030 er ekki lengur fjarlæg framtíð og afleiðingar loftslagsbreytinga eru þegar farnar að hafa áhrif. Nú, þegar aðeins rúm 5 ár eru til stefnu til að ná sameiginlegu markmiði Evrópusambandsins um 55% samdrátt í losun gróðurhúsalofttegunda er ljóst að það vantar heilmikið upp á.
Sjálfbærnivísir PwC
Skýrsluna í heild sinni má nálgast hér
Fleiri fyrirtæki gefa út upplýsingar um losun
Forsendur þess að fyrirtæki geti dregið úr losun frá eigin rekstri og virðiskeðju er góð yfirsýn yfir loftslagsáhrif starfseminnar og loftslagsbókhald. Í Sjálfbærnivísinum er því mikil áhersla lögð á að fyrirtæki hafi yfirsýn yfir losun sína. Greining á skýrslugjöf fyrirtækjanna 50 leiðir í ljós að 41 þeirra setur fram tölur um losun. Þar af setja 35 fyrirtæki fram loftslagsbókhald sem tekur að minnsta kosti til umfangs 1 og 2, sem er örlítil aukning frá árinu 2022.
13 af 50 ná viðmiðum um góða skýrslugjöf
Af þeim 50 fyrirtækjum sem tekin voru skoðunar samræmist upplýsingagjöf 13 fyrirtækja viðmiðum Sjálfbærnivísisins um góða upplýsingagjöf. Atvinnugreinarnar fjármálastarfsemi og framleiðsla og iðnaður skera sig frá öðrum atvinnugreinum að því leyti að meirihluti fyrirtækja í þeim greinum birta slíkar upplýsingar. Þrátt fyrir að hlutfallið sé ekki hærra en raun ber vitni þá hefur það hækkað síðustu ár, enda hafa kröfur til upplýsingagjafar fyrirtækja á þessu sviði aukist undanfarin misseri.
- Góð yfirsýn í loftslagsmálum er forsenda þess að hægt sé að grípa til viðeigandi aðgerða sem bera raunverulegan árangur í að draga úr losun. Hér gilda sömu reglur og um fjármál, góð yfirsýn bætir rekstur, segir Aron.
Aron Friðrik Georgsson, sérfræðingur í sjálfbærni, PwC Íslandi
Valgerður Kristjánsdóttir, eigandi, PwC á Íslandi
Staðfestingar á ófjárhagslegum upplýsingum
– 15 af 50 fyrirtækjunum sem skoðuð voru hafa fengið staðfestingu með takmarkaðri vissu á ófjárhagslegum upplýsingum sínum, hluta þeirra eða afmarkaða þætti. Af þeim 13 fyrirtækjum sem eru í efstu þremur flokkunum hafa 7 fengið staðfestingu. Með innleiðingu laga um sjálfbærniupplýsingar (e. Corporate Sustainability Reporting Directive) eða CSRD er gerð sú krafa að fyrirtæki fái upplýsingar sínar staðfestar af óháðum aðila. Gera má ráð fyrir því að stærsta áskorun fyrirtækja muni snúa að því að tryggja gæði þeirra upplýsinga sem koma til með að liggja til grundavallar við staðfestingu, segir Valgerður Kristjánsdóttir, endurskoðandi og eigandi PwC á Íslandi.
Lögin hafa ekki tekið gildi en fyrir rekstrarárið 2025 má búast við að fyrirtækin þurfi að fá staðfestingu með takmarkaðri vissu og til framtíðar þurfa sjálfbærniupplýsingar að uppfylla sömu kröfur og fjárhagslegar upplýsingar. Ljóst er að fjöldi fyrirtækja mun þurfa að gjörbreyta verklagi við öflun gagna og skjölun í sambandi við sjálfbærnimál sín - en til þess að slík gögn séu tæk til endurskoðunar þurfa þau að uppfylla ákveðnar kröfur sem snúa að gæðum og umfangi upplýsinganna. Með auknum kröfum verður ekki lengur hægt að líta á gagnaöflun og skjölun sjálfbærniupplýsinga sem hliðarverkefni. Þau fyrirtæki sem hafa ekki þegar hafið undirbúning eiga ærið verk fyrir höndum og mikilvægt er að gengið sé til verks sem allra fyrst.
Sjálfbærnivísir PwC
Kynntu þér hvernig 50 af stærstu fyrirtækjum Íslands vinna að loftslags- og sjálfbærnimálum.
Kynntu þér nýjar kröfur um upplýsingagjöf á sviði sjálfbærnimála
Hafðu samband
Hulda Steingrímsdóttir
Leiðtogi sjálfbærnimála, PwC Iceland
Aron Friðrik Georgsson
Sérfræðingur í sjálfbærnimálum, PwC Iceland
Valgerður Kristjánsdóttir
Eigandi, PwC Iceland
- Her leser du resultatene fra Klimaindeks Vest 2022:
3 av Vestlandets 50 største selskap kutter utslipp i tråd med Parisavtalen.
Det viser Klimaindeks Vest som lanseres for tredje gang.
Klimaindeks Vest er en oversikt over hvordan det står til med klimaarbeidet og rapporteringen til de største selskapene på Vestlandet. Vestlandet omfatter Møre og Romsdal, Vestland og Rogaland.
- Indeksen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan Vestlandets 50 største selskaper jobber med klimagassutslipp. Rapporten er utabeidet av PwCs bærekraftsteam i Bergen og Stavanger.
2 av 5 har en tydelig klimastrategi
Årets Klimaindeks Vest viser fin vekst i antall selskaper med en tydelig strategi for reduserte klimagassutslipp. I rapportering for 2021 har 19 av de 50 største selskapene på Vestlandet kommunisert en tydelig strategi for hvordan de skal redusere sine klimagassutslipp.
I 2020 omfattet dette kun 12 selskap.
Halvparten av selskapene i utvalget viser til tallfestede mål, hvilket utgjør en økning fra 2020-rapporteringen (fra 18 til 24 selskap). Tallfestede mål anses som en av forutsetningene for en god klimastrategi.
– Kjennetegn på en god klimastrategi er blant annet et robust klimaregnskap, tallfestede mål for utslippsreduksjon, samt en tydelig handlingsplan for hva selskapet skal gjøre for å nå sine utslippsmål. Åpenhet om hvilke resultater selskapet har oppnådd er nøkkelen til å bygge tillit og få fart på den grønne omstillingen, forteller Wikström.
Mange rapporterer fremdeles ikke på egne klimagassutslipp
Blant de 50 største selskapene på Vestlandet er det kun 33 som har offentlig tilgjengelige klimaregnskap, og utviklingen har vært relativt flat de siste tre årene. Samlet indikerer funnene at selskap med et godt utgangspunkt stadig blir bedre i sin rapportering, mens 2 av 5 ikke oppfyller minstekriterier til eget klimaregnskap.
God informasjon om selskapers klimapåvirkning er sentralt for å vurdere hvem som bidrar mot et nullutslippssamfunn. At kun 33 av de 50 største selskapene på Vestlandet lager klimaregnskap, viser at vi fortsatt har en vei å gå.
Kun 10 av 50 inkluderer alle vesentlige indirekte utslipp
I rapportering for 2021 er det kun 10 av de 50 største selskapene på Vestlandet som rapporterer klimaregnskap, som har med alle vesentlige kilder til indirekte klimagassutlipp.
– Indirekte utslipp fra verdikjeden, ofte omtalt som Scope 3-utslipp, vil for mange utgjøre 85-99% av selskapets totale utslipp. Altfor få rapporterer på dette, og det innebærer at mange selskap kun synliggjør en begrenset andel av selskapets totale klimapåvirkning, forteller Hilde Lorentzen, bærekraftsrådgiver i PwC.
28 av 50 viser til konkrete tiltak utført i løpet av 2021
Flest har iverksatt tiltak for Scope 1 (selskapenes direkte klimagassutslipp), men færre har gjennomført tiltak i Scope 2 (utslipp knyttet til selskapenes energiforbruk) og Scope 3 (indirekte utslipp).
Indeksen viser også at 26 av 50 selskap kommuniserer planlagte tiltak for utslippskutt mot 2030. De fleste tiltakene er planlagt i Scope 1 eller i Scope 3, noe som kan tolkes som at disse virksomhetene er bevisst at dekarbonisering det neste tiåret vil måtte omfatte både utslipp selskapene selv står for, og utslipp i verdikjeden.
Klimaindeks Vest er en analyse av klimaarbeidet og rapporteringen til de 50 største selskapene på Vestlandet. John Wikström og Hilde Lorentzen i PwC står bak analysen, i tett samarbeid med bærekraftsteamet hos PwC i Bergen og Stavanger.
– Det er gledelig å se at vi har tre store vestlandsaktører i toppkategori 1. Lerøy Seafood Group, Mowi og Skretting kutter sine utslipp i tråd med Parisavtalen, og kommer dermed ut som årets klimavinnere.
3 av Vestlandets 50 største selskap kutter utslipp i tråd med Paris- avtalen, og havner i Kategori 1 i vår Klimaindeks
Ifølge EU-kommisjonens ekspertgruppe for bærekraftig finans, må et selskap oppnå en årlig reduksjon i totale klimagassutslipp eller karbonintensitet på minst 7 % for å være i henhold til målene i Parisavtalen.
Reduksjonen må omfatte både direkte utslipp og vesentlige indirekte utslipp. PwCs Klimaindeks Vest legger disse målene til grunn i vurderingen av selskapenes årlige kutt i absolutte utslipp eller intensitet de tre regnskapsårene (2019–2021).
Selskaper i kategori 1 kjennetegnes ved:
Åpen og god rapportering av selskapets klimagassutslipp minst tre år bakover i tid
Tydelig spesifisering av hvilke kilder til utslipp som er med i beregningene
Klimaregnskap som inkluderer alle vesentlige utslipp i Scope 1, 2 og 3
Rapportering som viser kutt i karbonintensitet og/eller absolutte utslipp
Gjennomsnittlige utslippskutt siste tre år som er i tråd med krav og forventninger i Parisavtalen (>7 % iht. EUs Low Carbon Benchmark)
Utslippskutt fremkommer som vedvarende og ikke midlertidig
Fra 2024 vil selskaper bli nødt til å rapportere sine indirekte klimagassutslipp
EUs nye bærekraftsdirektiv (CSRD) som nylig er trådte i kraft, viser et tydelig fokus på selskapers påvirkning både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. For første gang vil rapportering av Scope 3 bli lovpålagt, trolig som en del av regnskapsloven i Norge.
Dette innebærer blant annet at selskaper må utarbeide klimaregnskap og rapportere om både direkte og indirekte utslipp. I første omgang vil CSRD gjelde børsnoterte virksomheter og banker, forsikringsselskaper og kredittforetak som har minst 500 ansatte, og som har omsetning over 40 mill. EUR eller balanse over 20 mill. EUR. Allerede året etter, fra regnskapsåret 2025, vil selskaper med over 250 ansatte også bli pålagt rapportering.
– Mindre underleverandører, som ikke omfattes av disse kravene, bør også forberede seg på at klimaregnskap kan etterspørres av kunder der de inngår i verdikjeden, sier Hilde Lorentzen.
CSRD vil stille krav om at opplysninger om klima og bærekraft skal gis i årsberetningen og kan ikke erstattes av separate rapporter. I tillegg skal bærekraftsrapporteringen bekreftes av en uavhengig tredjepart, i likhet med rapportering av finansiell data. Attestasjonen skal i første omgang gis med begrenset sikkerhet.
– Flere virksomheter har allerede gjort et grundig arbeid med å forberede seg på disse endringene. De som ennå ikke er kommet i gang anbefales å starte nå, forteller Lorentzen.
Dette er PwCs Klimaindeks Vest
PwCs Klimaindeks er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om hvordan Vestlandets 50 største selskaper jobber med bærekraft. Informasjonen er hentet fra selskapenes egen rapportering og analysert og vurdert av PwCs team. Klimaindeksen vurderer selskapene på bakgrunn av:
historiske data knyttet til selskapenes utslipp av CO2 og andre klimagasser
mål om klimagassutslipp fremover i tid
hvilke kilder til klimagassutslipp som er med i selskapenes mål og beregninger
hvilke utslippskutt selskapene kan vise til de siste tre årene
PwCs formål er å bygge tillit i samfunnet og løse viktige problemer, og klimaendringene er blant de største utfordringene verden står overfor. Næringslivet spiller en sentral rolle i den grønne omstillingen og må ta grep for å kutte utslipp. Gjennom PwCs Klimaindeks Vest ønsker vi å bidra til kunnskap om og åpenhet rundt eksisterende og planlagte klimatiltak i Norges største bedrifter. Her ser du Bærekraftsteamet i Bergen, ledet av John Wikström.
